Mens inntekt frå mjølk er noko ned på grunn av auke i omsetningsavgift og låg etterbetaling for 2019, auka inntekta frå kjøtproduksjonen siste året. Dekningsbidraget i mjølkeproduksjonen i 2020 er under 2015-nivå.
Vi på rekneskapslaga syns det er viktig at bonden får utarbeida ein enkel analyse på eige bruk. Då kan bonden sjå kor han tener pengar i dag og sjå kor han kan forbetre seg. Det er viktig å fordele inntekt og utgifter på rett produksjon på dei som driv fleire produksjonar, for eksempel ku og gris. Vi tek skatterekneskapet, justerer for driftsverdi på varelager og justerer avskriving til faste satsar (ikkje skattetilpassa). Vi legg inn litt ekstra opplysningar for å få fram alle tala. Å få utarbeida ein analyse tek ca. 1 time og er noko vi tek betalt for.
Bonden får eigne nøkkeltal på eiga drift, samanlikna med siste fire år. Han får også statistikk for førre år å samanlikne seg med. Han får i tillegg ein fin oversikt over faste kostnadar.
Les hele artikkelen fra Buskap nr. 2 i 2022 HER
2.png)
Resultater fra melkekuforsøkene i prosjektet med kortnavn «Engprot» har vist at bruk av maursyrebasert ensileringsmiddel øker produksjon av melkeprotein og kan redusere nitrogenutslipp fra norske melkekyr sammenlignet med å ikke bruke ensileringsmiddel
Verdens nordligste grovfôrkamp som ble arrangert sesongen 2024 viser at det mulig å få til både høge avlinger og god kvalitet i nord.
I Tine registrerer vi auka interesse for å bygge lausdriftsfjøs, særleg i dei områda der driftseiningane er minst. Har vilkåra for bruksutbygging endra seg dei siste åra?
Ivar Vasli overtok hjemgården i Storlidalen i juli i fjor. Nå er han i full gang med planlegging av nytt kufjøs ved siden av det gamle båsfjøset.
For å bli avlsokse for NRF og Geno, må kalven passere et nåløye. Vi har fulgt 12391 Laupen fra kalv til eliteokse, og nå er det Laupen-avkom i kyr over hele landet. Det hadde ikke vært mulig uten sædruta!
